Det har gått tre uker siden mitt forrige blogginnlegg Hva Skjedde? som kom ut i påskeuka. Det innlegget har til nå hatt svimlende 10440 visninger bare på LinkedIn, og opp mot nærmere 15000 om man regner med de andre sosiale kanaler som Facebook, Instagram og Twitter.

«Skjelver i buksene»

Det var ikke helt min plan at det skulle gå hele tre uker før neste blogginnlegg, men jeg tror min lansering av og innledningen til «min nådeløse historie» har fått enkelte personer i den norske IT verdenen til «å skjelve i buksene»…

Jeg har fått enormt mange henvendelser etter dette siste blogginnlegget, og ikke alle har vært bare positive. Flere har vært oppriktig bekymret over hvordan min fremtid vil bli, og om jeg med dette spolerer alle mine fremtidige karrièremuligheter. Jeg har også fått noen direkte henvendelser der jeg blir oppfordret til «å tenke på hva som kan skje med meg og min familie dersom jeg fortsetter denne bloggen». En annen toppleder hadde også en vinkling der han fremla en bekymring: «En potensiell fremtidig arbeidsgiver vil kunne lure på hva Siv vil gjøre dersom hun og den fremtidige sjefen ikke skulle være enige – vil også den potensielle arbeidsgiveren bli hengt ut på bloggen?»

Oppklaring

Det er på tide med en oppklaring. Jeg skriver ikke «min nådeløse historie» for å «henge ut» én eller flere av mine tidligere arbeidsgivere.

– «Min nådeløse historie» handler ikke om at jeg har vært uenig med min(e) leder(e) ved en eller flere anledninger og vil «fortelle verden» at jeg «har blitt urettferdig behandlet».

– «Min nådeløse historie» handler ikke om én bedrift eller et eller flere selskap(er), men den handler om mennesker, ledere, lederskap og utøvelse av rollen som toppleder.

– «Min nådeløse historie» handler om min opplevelse av uetisk og kritikkverdig utøvelse av topplederrollen og fravær av respekt og (menneskelige) verdier.

De toppledere som «min nådeløse historie» omhandler, har sluttet i de stillinger og i de selskapene de var ansatt i på det tidspunktet «min nådeløse historie» omtaler. Dessverre er det ikke slik at de har sluttet i disse selskapene fordi de utøvet topplederrollen uetisk og kritikkverdig, noe som egentlig kanskje hadde vært det mest riktige, nei – de har gått videre med «et klapp på skulderen» og «ros for et godt stykke arbeid».

Disse topplederne er nå spredd rundt i nye topplederroller i nye selskaper, og fortsetter (antakeligvis) i samme stil som før.

Ødeleggende for bedriftens resultater

Så hvorfor går jeg ut offentlig med «min nådeløse historie»?

Jo, fordi jeg mener det er på høy tid at det blir satt en stopper for denne typen lederskap! Den måte disse topplederne har utøvet, og mest sannsynlig fortsatt utøver sitt lederskap på, er ikke bare uetisk eller kritikkverdig. Det kan også være i «gråsonen» for hva som er lovlig og påvirker sannsynligvis selskapene, der de nå utøver topplederrollen, negativt.

Det er toppledelsen som legger føringene for hvordan kultur og verdier i et selskap skal praktiseres – og de er selskapets forbilder.

Uetisk og kritikkverdig lederskap er fatalt ødeleggende for bedriftskulturen i selskapene, noe som igjen ødelegger for den interne effektivitet – som videre over tid vil påvirke bedriftens resultat og bunnlinje negativt.

Enhver bedriftseier og styreleder/ styre bør være opptatt av å sikre gode rollemodeller som toppledere, som igjen vil sikre best mulige resultater. Det store spørsmålet er derfor – Hva er årsaken til at disse topplederne ikke er «svartelistet» og utestengt fra bransjen og næringslivet?

Differensiere toppledere

Det er min oppfatning at det finnes allianser på tvers av næringslivet i Norge, der disse topplederne er «inne i varmen». Alliansen omfatter også noen rekrutteringsselskaper, konsulenthus, advokatfirmaer osv. Disse beskytter hverandre, backer hverandre opp, gir hverandre gode referanser og hjelper hverandre over i nye stillinger og topplederroller. Så hvordan kan en bedriftseier og styreleder/ styre verifisere hvilke toppledere som er bra og hvilke som er mindre bra?

Media

Jo, i disse «SoMe-tider» (sosiale medier), er det nå heldigvis mulig for «sånne som meg» å fortelle om «sånne som dem», – altså om disse topplederne og hvordan de har utøvet, og mest sannsynlig fortsatt utøver, sin topplederrolle.

Tidligere var det kun gjennom tradisjonelle medier, som aviser, TV og radio, at slike historier kunne bli fortalt. De tradisjonelle mediekanalene ble ofte styrt ift hvilke historier som ble valgt ut, og hvordan de ble presentert. Min opplevelse er at de tradisjonelle medier fortsatt styres på denne måten, – av mediehus som er «inne i varmen» og del av alliansen. Med slik styrt medie-informasjon kommer jo aldri en «annen versjon» ut, og disse topplederne har aldri tidligere blitt avslørt.

Nå har vi endelig flere fora der vi kan gå ut med historiene våre – og jo flere vi er som tørr å fortelle hva vi har opplevd, jo mer synlig blir denne form for ukultur og lederskap og disse topplederne kan endelig avsløres.

Vinn eller forsvinn

Slike historier MÅ ut – og NÅ er tiden for å gjøre det!

Norsk næringsliv er inne i en stor omveltning. Uetisk og kritikkverdig toppledelse som ikke fremmer det beste for det enkelte selskap, kan sette Norge som nasjon tilbake gjennom den pågående «fjerde industrielle revolusjon» og den teknologiske tidsalderen vi er inne i. Gode bedriftskulturer er en forutsetning for å klare å gjennomføre endringer – og nettopp endringer er det som vil prege ALLE selskaper fremover!

Enhver bedrift MÅ gjennomføre «den digitale endringsreisen» for å «henge med» i tidens utvikling – det er faktisk et spørsmål om «vinn eller forsvinn.»

Dersom ikke uetisk og kritikkverdig toppledelse avsløres, kan det faktisk bety «forsvinn» for flere av disse selskapene.

Gode kollegaer

Jeg vil også avslutningsvis understreke at jeg har vært veldig heldig, gjennom hele min karrière – og i alle de selskaper jeg har arbeidet, å få jobbe med mange faglig dyktige kollegaer og fantastiske mennesker med både gode verdier og høy integritet!

«Min nådeløse historie» handler altså om noen få personer som gjennom sitt uetiske og kritikkverdige lederskap ødelegger for mange.

Nå har dere altså fått svaret på hvorfor jeg går ut med «min nådeløse historie».

Dette ble et u-planlagt blogginnlegg – i neste blogginnlegg starter altså NÅDELØST!

Foto: Pixabay (free images)